Friluftsliv Reise

New Zealand — Mueller Hut

Da vi ankom Aoraki / Mount Cook nasjonalpark på «roadtrippen» i New Zealand, skilte jeg lag med de andre jentene. Mitt store ønske var å gå til Mueller Hut. På 1800 m.o.h. er det en av de høyestliggende hyttene i New Zealand som man kan nå uten å måtte klatre. Jeg hadde reist såpass langt for å oppleve New Zealand og var derfor bestemt på at denne turen skulle jeg gå.

Siden jeg gikk turen alene hadde jeg forberedt med godt i forkant. Jeg hadde lest meg opp, men tenkte likevel at fjellturer i New Zealand ikke kan være noe mer dramatisk enn i Norge — og mer spesifikt Svalbard. Og jeg var jo i ekstra ekstase fordi det ikke var isbjørn-fare i området. 

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

 Opp, opp, opp

Turen ble beskrevet som ekstremt bratt og krevende. Den starter med 2200 trappetrinn før den går over i en bratt sti med løse steiner, før man til slutt når passet hvor det tilsynelatende er lett å gå og bare 30 min igjen til hytta. Turen er 5,2 km én vei og har en stigning på 1050 m. Jeg skal ikke skjule det faktum at det var innmari tungt å gå opp, og med sekk på ryggen ble både lår- og rumpemuskulaturen satt på prøve. Tre timer oppe i fjellsiden tenkte jeg «herregud, hva er det jeg driver på med?». Jeg hadde ingen andre å klage til enn meg selv om hvor tungt det var. Det var nok kanskje like greit.

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

Mueller Hut i front og Mount Cook i ryggen

Da jeg omsider så hytta smilte jeg fra øre til øre. Jeg måtte også snu meg flere ganger på veien dit for å nyte den spektakulære utsikten bak meg — Mount Cook, New Zealands høyeste fjell. Slitet var verdt det.

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

«Bunk bed» og 13 romkamerater

Planen var å ligge i telt, men det ble noe forblåst på toppen så jeg bestemte meg for å sove på et av fellesrommene i hytta i stedet. Heldigvis hadde jeg booket sengeplass i forkant for det var fullbooket den natten.

Dagen derpå våknet jeg opp til strålende sol og kunne virkelig nyte utsikten. Flere kea-fugler oppholdt seg utenfor hytta. Kea er en sjelden og truet papegøye som liker seg i høytliggende områder på New Zealands “South Island”. Den er den eneste alpine papegøyen i verden og i tillegg en av verdens mest intelligente fugler.

Det ble litt tid til å være sosial med de andre besøkende på hytta, som var fra flere kanter av verden, til jeg vendte snuten nedover. De trappetrinnene var ikke en større fornøyelse på veien ned, kan jeg si dere. Jeg følte meg som en seigmann da jeg gikk mot parkeringen mot slutten av turen.

Men åh, det var verdt det!

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut kea bird

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut sealy tarns

ragnhild Utne Aoraki/mount cook national park new zealand mueller hut sealy tarns

 


English translation

New Zealand — Hiking the Mueller Hut

I split up with the the other girls once we reached Aoraki/Mt Cook National Park on our road trip in New Zealand. I was desperate to do the Mueller Hut hike, and thus traveling this far I wanted to make it happen. At 1800 MASL it is one of the highest huts in New Zealand that a non-mountaineer can reach.

I did the hike on my own but had read heaps about it beforehand. Although, I thought that hiking in New Zealand couldn’t be any more dramatic than hiking in Norway — and nevertheless Svalbard. And I was excited that it was a polar bear-free area. 

Up, up, up

The hike — or «tramp» as the locals say — was described as being incredibly steep and challenging. The track starts off with 2200 steps and goes onto a steep and rocky trail and at last to a more gradual trail after the pass. The length of the track is 5,2 km one way and gains 1050 m. I’m not going to hide the fact that it was incredibly heavy walking up, and carrying a backpack didn’t make it any easier. Both thighs and glutes were put to the test. Three hours up, sitting on the mountain side looking out, I thought «what on Earth am I doing?». I didn’t have anyone else to complain to than myself. That was probably a good thing.

Mueller Hut in the front, Mount Cook in the back 

Once I finally saw the hut nothing other than a huge smile filled my face. I also had to turn several times walking up, to enjoy the spectacular view behind me — Mount Cook, New Zealand’s highest mountain. It was worth the suffering.

Bunk beds and 13 room mates

I had planned to stay the night in my tent, but it got quite windy at the top so I decided to sleep in one of the bunk beds instead. Luckily, I had booked a bed well ahead of the hike as it was fully booked that night. 

The next morning I woke up to a beautiful and sunny day. Several kea birds were sitting outside the hut. The kea is a rare and endangered parrot that lives in alpine areas in New Zealand’s South Island. It’s the world’s only alpine parrot and also one of the most intelligent birds.

I sosialised with the other visitors, who were from different corners of the world, before I started my descend. Those steps weren’t any easier on the way down. My legs felt like they were made out of jelly when I was walking towards the parking lot. 

But oh, it was worth it!

Ragnhild Utne er en fotograf, kommunikasjonsdesigner og guide bosatt i Longyearbyen. Hun har en bachelorgrad i fotografi fra RMIT University, Australia, og en mastergrad i kommunikasjonsdesign fra University of the Arts London.

1 kommentar

  • Kristine

    For en fantastisk utsikt! Høres virkelig ut som en strabasiøs tur, men kan forstå at det var verdt det. Også papegøyene da! Utrolig at steder kan være så like det vi er vant til her nord, men likevel by på så mye annet.

    Svar

Legg igjen en kommentar